Arrangementserfaring, en biografisk og kronologisk opplisting

Fra mars 1978 til 1981 arrangerte Hard Rock Kafé rundt 50 konserter, hvorav sju var større, helaftens tilstelninger. Jeg var musiker, arrangør og en godt synlig person i miljøet. Så begynte jeg å jobbe i new age-miljøet rundt Manu-Mu. Her fikk jeg for første gang erfaring med et omfattende program over en hel uke: Trondheimsfestivalen 1980. Deretter ble jeg engasjert i Uffa. I årene 1982 til 1989 arrangerte vi noe over 100 konserter, hvorav 11 større, helaftens markeringer.

Fra 1984 gikk jeg gradvis vekk fra å spille til bare å administrere, kjøre lyd og arrangere konserter. I Trondheim var det fullt mulig å kombinere forskjellige sceniske uttrykk, og jeg fikk anledning til å jobbe med arkitektstudenter, klesdesignere og folk på den nye performance-scenen som utviklet seg ved kunstakademiet – en salig blanding av sceneoppsetninger, installasjonskunst, studioarbeid og multimedia. Noen fyldestgjørende attest fra disse årene har jeg ikke, men noen papirer fikk jeg likevel med meg. Ti år var gått siden jeg hadde hoppet av allmennfag på videregående skole ...

Layout og PR

Etter år med gratisjobbing, tok jeg fatt på å reparere svakt motiverte karakterer fra ungdomstiden. Nye impulser gjorde at jeg trakk meg ut av Uffa, uten at jeg helt slapp forankringen i lag og organisasjoner. Siden 1978 hadde jeg jobbet med tekst og formgiving: redigering av tekst og produksjon av løpesedler, plakater og fanziner. I 1987 ble jeg fascinert av mulighetene som datamaskiner åpnet for.

Gjennom et engasjement for Trondheim Filmklubb fikk jeg god PR-erfaring. Min hovedoppgave i filmklubben var å videreutvikle den høye standarden på semester­heftet, og vi produserte plakater som ble lokale samle­objekt. Utenom daglig drift arrangerte vi også noen filmfestivaler og avviklet klubbens 30-årsjubileum. (Se også spin-off i høyre kolonne!)

Årene med frivillig arbeid gikk mot slutten, jeg begynte på universitetet, gikk lei av dét òg og det var på tide å prøve noe helt nytt (og under en annen himmel):

Allmennkultur, nye beitemarker ...

Studiene på universitetet var interessante, men jeg var ikke moden for abstrakt teori. Etter et par år med vasking og grøftegraving i Longyearbyen ble jeg materialforvalter for Kulturstyret på Svalbard. Tidligere hadde jeg stort sett jobbet med smale kulturuttrykk, men nå fikk jeg jobbe med allmennkultur, kultur i sin fulle bredde.

Der oppe fikk jeg prøvd meg som lydmann på alt fra karokelignende underholdning og mini-gospel i kirka til lyd på en håndballlandskamp (den første mellom Norge og det nye Russland) og på øst-europeisk lydutstyr i Barentsburg. Jeg var også teknisk sjef for Solfestuka 97 med ansvar for 20-30 arrangement over fem dager. Våren 1998 dro jeg ned til fastlandet for å skaffe meg kulturteoretisk ballast:

Nede igjen tok jeg et år på kulturstudiet i Bø i Telemark, og opplevde det som en fordel å ha en bred referanseramme for det boklige. Da pengene tok slutt, dro jeg nordover for å jobbe med ungdom. Ungdomsteamet i Ytre Namdal hadde en interessant prosjektorganisasjon. Arbeidsoppgavene var å drive forebyggende informasjonsarbeid og drifte en ungdomsklubb. Hele 85% av målgruppa dukket opp på et av våre større arrangement, og ellers klarte vi budsjettmålet for 1999 med et avvik på knappe 1,5 promille. Prosjekter varer ikke evig, så høsten 2000 jobbet jeg for Teater Osiris – et lite, men svært populært enmannsteater med base i Trondheim.

Deretter gikk ferden til Grimstad. Ved kulturhuset fikk jeg ansvar for å koordinere vedlikeholdet av teknisk utstyr og forberede hus og utstyr før leietakerne kom inn. Det kunne være alt fra Riksteatret, Bjørn Eidsvåg og Ibsen-satsninger til lokale revyer og Great Garlic Girls. 2.300 filmfremvisninger i året krevde sitt av gammelt utstyr, og vi klargjorde hus og utstyr for tre kortfilmfestivaler. På fritiden lekte jeg litt med miksing av lyd igjen, men mesteparten av energien gikk med til å holde huset i stand.

Deretter kom et par steg sidelengs, før jeg fikk et veldig hyggelig vikariat som kultur- og museumsleder i Røyrvik kommune. Her fikk jeg endelig fungere som ren administrator, en rolle jeg trivdes overordentlig godt med og blomstret i. Etterpå prøvde jeg meg som kreativ leder i Odda kommune, et engasjement som vi greit nok avrundet ved prøvetidens slutt. For tiden er jeg på leit etter en krevende oppgaver med seriøse folk.