Teoretisk grunnlag » web

Teori

De eldste skriftene vi bruker innen kommunikasjonsteori, går på litterær, aristotelisk fortellerteknikk: Tidlig i teksten/fremføringen gjøres det klart hvem som forteller og er involvert på annet vis, hva temaet er og hvor og når handlingen foregår; kortversjon: hvem, hva, hvor.

Dagens kommunikasjonsteori har en relativ kort historikk. Vi tar gjerne utgangspunkt i matematikeren Claude Elwood Shannons ide om avsender, medium og mottaker, unnfanget rett før andre verdenskrig. Under krigen jobbet han med problemstillinger rundt telefoni og radarsignaler ved Bell Laboratories. Der utviklet han sammen med Warren Weaver den fundamentale kommunikasjonsmodellen, som benevnes som Shannon-Weaver-modellen og som skjematisk ser ut omtrent som følger:

Fra venstre mot høyre ser vi avsender, medium og mottaker. Avsender er oppdelt i kilde (koder/infosource) og sender (transmitter), som sammen skaper et budskap (message). Mediet er oppdelt i signal og støy (noise source) som påvirker/forstyrrer formidlingen. Mottaker er inndelt i mottaker (receiver) og dekoder (destination).

Modellen ble offentliggjort senhøstes 1947. Det kommunikasjonsteoretiske feltet var åpnet og fikk stor oppmerksomhet fra ulike fagområder som litteraturteori, sosiologi, psykologi, radio og tv (massekommunikasjon) osv. En realfaglig modell var anvendelig og ble adaptert av samfunnsvitenskap og humaniora.

Som vanlig møtes en tese av en mot-tese (Heglersk dialektikk), og Harold Lasswell lanserte følgende ikke-realfaglige kommunikasjonsmodell:

who
what
when
where
why
how

De to siste leddene er senere tilføyelser, avhengig av faglig tilnærming, men utlagt er huskeregelen slik:

who says
what,
when and (in what context)
where,
why do they say this and
how do they say it

Eller en annen, litt tydeligere variant:

who says
what in
which channel to
whom with
which effect

Vi ser at fokus flyttes fra de tekniske aspektene av kommunikasjon til de mer sosiale og psykologiske sidene av kommunikasjon; Sentrale stikkord blir motsetningsparene (diktomiene) sender-mottaker og koding-avkoding.

Ut fra disse utviklet det seg konkurrerende skoler innen kommunikasjonsteori. Men etter en tid fant man ut man kunne leve med flere parallelle teorier (mal apropos: litt likt uoverenstemmelser innen fysikk om bølge- og partikkelteorier for lys).

Som en teoretisk og lett seminarpreget øvelse for å forsøke å forene teorier, tas David Berlos utvidelse og komplisering av Shannon og Weavers modell fra 1949 med:

Berlos modell er kompakt og morsom, men uoversiktlig. En forenkling finner vi i Lasswells tilpasning:

Her innføres respons og feedback, og fokus flyttes til koding-avkoding, deling av kulturelle koder (forståelse) og gjensidighet (resiprositet) i kommunikasjonsprosessen. En prosesseringsteori kunne etter Lasswell se slik ut:

Modellen er kanskje best egnet for toveis muntlig kommunikasjon (F2F, face to face). Den tas allikevel med da nettbasert kommunikasjon verken er fuggel eller fisk.

I standardverket 'Understanding Media' innførte Marshal McLuhan begrepet "global village" og den godt kjente frasen "The medium is the message". McLuhan kommenterte utviklingen innen fjernsynsmediet i Amerika. I dag kan vi spørre oss om ikke McLuhan er vel så anvendelig på den nyere verdensveven.

Nettkommunikasjon har likhetstrekk med flere kjente og vante medier, men fungerer allikevel annerledes. Det skrives mange større faglige artikler om mediet, og vi har allerede en rik flora av tidsskrifter og konferanser som forsøksvis tar for seg mediet som helhet eller tema knyttet til mediet. Her følger en illustrasjon som forsøker å gi et bilde av noen felt som smelter sammen i nettet:

Røyrvik kommune :: Kultur- og museumsleder :: Åge Utnes :: 27. august 2005