Gamme på bygdatunet

Limingen, 18. august 2005

Diskusjonsgrunnlag. Intern rapport til museumsstyret i Røyrvik kommune

Konstruksjonen i gamma på bygdatunet består av staur/deakehke som hviler på to buer/otneres/otnerasse. Buene holdes fra hverandre ved hjelp av tre tverrstokker, én et lite stykke ned på hver side av buen, og en i toppen. Rammeverket er så kledd med ett lag never/biessie samt grunnmurspapp som igjen er tekket med torv som er stabilisert med trefang/ytre stokker.

Gamma ble bygd etter anvisninger fra P. N.J. i 1992. Bygging av gamme og samisk bur* inngikk i prosjektet 'Fotefar mot nord'. A. J.N., N.O. H.B. og én til (som kan være K.R. D. fra Gjersvik, lillebror til J.) var også involvert i prosessen.

Ei gamme er bygd for å gå tilbake til naturen. I tradisjonen vil normal bruks- og levetid for ei gamme regnes til 30-60 år. Reisverket bygges i tradisjonen av bjørk av god kvalitet, mens stauren velges ut fra lokale forhold. Tettvokst gran er et tradisjonsmaterial. Trefanget, de ytre stokkene, kan gjerne hugges til av trær med kvist. Kvisten vil da fungere som mothaker som holder igjen torva fra å sige nedover.

Styremedlem N. J. og museumsstyrets leder, T. R., besiktiget gamma/gåetie-sijjie på bygdatunet i juli, etter at undertegnede hadde avdekket sterkt forfall. Flere forhold er sentrale:

1. Topp-tverrstokken/aevlerge er iferd med å råtne og bryte sammen. Det er altså råte i bærekonstruksjonen. Gamma er svekket og vil kunne kollapse når aevlerge gir etter.
2. Det gror ikke godt på gamma.
3. Torvsig
4. Generelt er sørsamisk kultur foreløpig svakt dokumentert.

1. Råte

Mulige årsaker

• a) Manglende bruk.
• b) Klima, se under og eget punkt under 'vurderinger'.
• c) Materialkvalitet. Stokken kan ha vært svak i utgangspunktet.
• d) Vedlikehold. Aevlerge kunne vært beskyttet ved å legge never over den. Røykhullet/riehpene kunne vært dekket med ris/kvist på høsten. Da ville det i løpet av vinteren dannet seg en hatt av snø som hadde tettet åpningen. Det er snekret ei plate/et lokk for bruk på gamma. Lokket ble ikke lagt på sist vinter, men har etter sigende vært brukt de fire foregående vintrene.

2. Dårlig vekst/klima

At det ikke gror godt på gamma, tyder på at den ikke brukes eller vedlikeholdes godt nok; Gamma har det ikke bra og får ikke nok kjærlighet.

Innenfor offentlig museumsvirksomhet kombinert med forvaltning, er det lettere å snakke om vedlikehold enn kjærlighet. Kanskje er det også en noe svak tradisjon for å behandle 'døde' gjenstander som levende vesener innen forvaltning. Det lettere å snakke om at gjenstander ikke tas vare på, ikke vedlikeholdes og således tapes.

Uansett ser det ut til å være dårlig klima i gamma. Dette kan skyldes både for liten bruk, sviktende forberedelser før vinteren og selve konstruksjonen. (Undertegnede er for eksempel i utgangspunktet skeptisk til at det er brukt grunnmurspapp i konstruksjonen, og pappen er ikke et tradisjonsmaterial.)

3. Torvsig

At torv siger på en hellende flate, er helt i tråd med Newtons tyngdelov. Ved Sïjti Jarnge Aarbortsne/Samisk Kultursenter i Hattfjelldal har de ei liknende gamme/kåta, torva også glir godt. Der oppe vurderer de å ta av torva og legge et nett som torva kan feste seg på. (I ei tradisjonell kåte vil torva gro fast i nevra.)

4. Dokumentasjon

Det er ønskelig at en eventuell byggeprosess dokumenteres. Undertegnede kjenner til følgende dokumentasjoner:

• I bygdeboka for Høylandet finner vi én beskrivelse av gammebygging. (Se fotnote!)
• En gammebygging ved Saemien Sïjte, Snåsa, ble videofilmet av J. L. og D. J. på åttitallet.
• Et instruksjonshefte/guktie i gammebygging foreligger i sørsamisk språkdrakt. Heftet er gitt ut i 1994 og ser ut til å ha vært et prosjekt under høgskolen på Levanger.
• Ved Gaske-Nöörjen Saemienskuvle ble det gjort en kåte-bygging i Kappfjell/Bindal i 1990. Bygginga er 'dokumentert' med fargefoto på internettadressen: http://www.nordland.fylkesbibl.no/Kultur-Nett/HTML/TEMA/KULTUR/ktbygging.htm
• I umeåsamisk område ble det forrige høst bygd ei stor kåte. I forkant av denne prosessen reiste byggerne en omkring og hentet inn informasjon om byggeskikk og -metode. En popularisert og tilrettelagt fremstilling av bygginga finner du på http://www.umealven.com/gaetie.html

Vurderinger

1. Råte vurderes sammen med påfølgende punkt

Imidlertid bør det nevnes at hvitsopp på stokkene kan indikere at kjerneveden i deakehke heller ikke er god. Stauren bør sjekkes.

2. Dårlig klima og vekst

Undertegnede mener at alt for liten bruk er den ene vesentlige årsaken til forfallet. Den andre hovedgrunnen er at plast ikke er et tradisjonsmaterial og at gamma kan være et ikke vellykket eksperiment med moderne og uhensiktsmessige materialer.

Etter konsultasjoner med folk som har restaurert noen gammer, også gammer av vår bygger, er denne antagelsen langt på vei bekreftet. Ved å bruke grunnmurspapp innplastes og kapsles gamma inn. Man får en tett barrière og en stabilt fuktig situasjon. Innvendig får man stillestående kald fuktig luft, noe som hurtig vil bryte ned de innvendige materialene. Utvendig får man uheldige frostprosesser og vanskelige vekstvilkår i torva.

At gamma nesten ikke holdes varm og i jevn bruk vil aksellerere forfallet.

I vår gamme er det lagt ett eneste lag med never. Laget antas å ha en kosmetisk funksjon; at det skal se ut som om den er bygd etter tradisjonen. I ei gamme bygd i henhold til tradisjonen, vil man benytte flere lag med never som tettende skikt. Alt over tre lag er bra, og helst benyttes rå-never som forløpende varmes opp i byggeprosessen. Never puster og gror etter hvert sammen med torva utenpå. Resultatet blir et stabilt ytre med naturlig ventilasjon.

3. Torvsig

Torv til de samiske bygningene på bygdatunet, ble tatt ut nedafor kirka. I tradisjonen legges forresten torva med 'rota' ut. Den vil da etter noen år få samme lyngflora som i omgivelsene, og gressrøttene vil binde ytterskiktet sammen.

Å legge om torva vil regnes som vanlig, nødvendig vedlikehold av gamma. Ved omlegging kunne man øke mengden med torv og legge den horisontalt, liggende istedenfor stående. Gamma vil da bli bedre isolert og få mer stabil temperatur med færre hurtige klimasvingninger. Hvordan man legger torva i detalj, kan vi eventuelt ta på et senere tidspunkt.

4. Dokumentasjon

Dokumentasjon bør holde en tilfredsstillende faglig standard, men det er vel så viktig at 'samisk-faglige' tradisjon ivaretas, slik at dokumentasjonen blir autentisk og kan fungere som moderne kunnskapsformidling. Det er rimelig å anta at en som kjenner tradisjonen fra barnsben av, vil dokumentere bedre enn en utenforstående, som for eksempel legger filmfaglige kriterier til grunn.

Etiske og etniske betraktninger

Den samiske samlingen ved bygdatunet har en lengre og kanskje noe betent forhistorie. Det er mulig at man her berører tidligere vurderinger og beslutninger som man kanskje burde la ligge. Undertegnede våger seg allikevel utpå, og følgende avsnitt gjengis med alle mulige forbehold. Det er ikke sikkert at undertegnede har forstått informanten og saksforholdet rett, og punktet kan avvises av styret som spekulativt.

Én informant påpeker at plassering av ny gamme skulle være en slags erstatning for to kirkegammer som ble revet i forbindelse med utbygging av boligfeltet på syttitallet. Samme informant hevder at man etter en lengre prosess kom til enighet gamma skulle stå der hovedbygningen på bygdatunet nå ligger. Gammeprosjektet ble så både skjøvet ut i tid og fikk ny plassering. I stedet utviklet man tanken om et fullverdig bygdatun og realiserte dét i første omgang.

Dette er naturligvis en ensidig samisk vinkling av fortellingen, men la oss dvele litt lengre ved at dette poenget. Luvlie Nåamesjen Dajve ble etter sigende i sin tid opprettet med det formål å løfte to viktige saker for den samiske del av befolkningen. Den ene hovedsaken var kirkegammene, den andre var en rimelig bevaring av plassen inne i Namsvatnet, Jochkegaske.

Fysiske tiltak

Forslag til løsninger

• A. Konstruksjonen stemples opp nå i høst og ny aevlerge settes eller skjøtes inn til våren.
• B. Aevlerge stemples opp, grunnmurspapp og torv fjernes så snart som råd og døra tas av. Gamma får tørke noe opp i løpet av vinteren og legges om til våren.
• C. Gamma plukkes fra hverandre og tas ned i sin helhet nå i høst. Skadede elementer erstattes og gamma settes opp på nytt til våren.

Alle ledd i prosessen bør uansett strategi dokumenteres.

Organisasjonsmessige tiltak

I

Renovering av gamma kan med fordel defineres som et prosjekt. Et prosjekt har den fordel at det er en definert oppgave som skal løses innenfor en fastsatt tidsramme. Da får man også en situasjon hvor renovering på den ene siden, og videre vedlikehold, bruk og pleie av gamma på den annen side, blir to forskjellige forhold for museumsstyret. En tydeligere synliggjøring av investering versus vedlikehold og drift, vil styrke budsjett- og regnskapspraksisen innenfor kulturfeltet samt gjøre det lettere å forstå kulturens økonomiske behov.

II

Luvlie Nåamesjen Dajve/LND kunne med fordel vært brakt mer aktivt og forpliktende inn i bygdatunet. LND kunne oppfordres til å ta et særskilt ansvar for gåetie-sijjie. Eventuelt kunne man også koble bygdatunet tettere opp mot Saemien Sïjte som faginstans på den samiske samlingen og bygningsmassen.

Å dra inn LND i prosessen vil også støtte opp under den positive utviklingen som har vært de siste årene mellom folkegruppene, jf. Bro Mellom Kulturer.

Involverer man de samiske miljøene i restaurering av gamma på bygdatunet, vil man

• bidra til å sikre ekthet og autensitet
• styrke museets berettigelse og legitimitet inn i de samiske fagmiljøene
• kanskje bidra til et sterkere eierforhold til bygdatunet hos samer flest
• gjøre det lettere å søke regionale og sentrale midler til prosjektet

Økonomi

På budsjettet for 2005 har vi relativt knappe midler til vedlikehold av bygdatunet. I skrivende stund er kostnad ved renovering av gamma ikke estimert.

Det er innhentet ett tilbud på never, som koster 90 kr/kvm (kvm=kvadratmeter). En oppmåling av gamma gir en omtrentlig ytre flate på 39 kvm. Ett omfar vil således koste rundt kr 3.500. Én informant er skeptisk til den høye neverprisen, så vi bør nok gå et par runder til på den biten.

Om arbeidet utføres ved dugnad, vil materialene anslagsvis komme på opp mot kr 15.000. Av dette kan inntil kr 9.000 belastes årets budsjett.

Røyrvik kommune
Kultur- og museumsleder II
Åge Utnes

Røyrvik kommune :: Kultur- og museumsleder :: Åge Utnes :: 18. august 2005