Vallervand – en gårdshistorie » kulturmidler

Vallervand – en gårdshistorie

Røyrvik, 07.07.2005

A. S.
0482 OSLO

Arkiv: 223 C?

Melding om delegert vedtak – søknad om økonomisk støtte til boka "Vallervand – en gårdshistorie"

Delegasjonssak 00nn/05 fra Formannskap

Saksopplysninger

Det er kommet inn søknad om støtte til en samlet fremstilling av gården Vallervands historie.

Vurdering

Generell del

Kommunen har tidligere utgitt flere bygdebøker.

Det er ulike oppfatninger av begrepene 'bygdebøker' og 'lokallitteratur'. I denne vurdering benyttes begrepet 'bygdebok' om den samlede fremstilling av gårds- og grendehistorien, ferdigstilt og utgitt i to bind i 1998. Andre utkomne bind i samme serie regnes som 'lokallitteratur' og omfatter:

• R. kirke (1828-1978), utgitt 1978
• Vassdragsreguleringer (1940-1965), utgitt 1981
• Grong gruber 1912-1982 (Grong grubers historie), utgitt 1982

Til sammen foreligger fem bind med lokal historikk, noe som ikke er en uvanlig mengde i Norge.

Lokalhistorisk engasjement har sine røtter blant annet i nasjonsbygging på 1700-tallet og utover. I etterkrigstida fikk man en trend med innsamlingsarbeid med lokalt fokus. Dette medførte et høyt antall bokverk og muséer, og trenden nådde kanskje en foreløpig topp på åttitallet. I våre dager er kanskje innsamlingsarbeidet kulminert, og i stedet har man fokus på ny lesning og forståelse av historien. Historieskrivning inkluderer nå alle lag og nivå i samfunnet, gjerne ut fra motsetningspar som høy- og lavstatus, inn- og utgrupper, sentrum og periferi.

Generelt skriver hver generasjon historien på nytt; Historien er ikke avsluttet, men defineres fortløpende på nytt. Ny kunnskap medfører ny historieskrivning, og utgivelsene bærer i seg en fortelling om forfatteren og tiden vedkommende er preget av og skriver i. En tidligere allmenn oppfatning av at objektive forfatterskap var mulig, er i dag vurdert som idehistorisk død. Alle tekster fremføres og preges av en stemme.

Situasjonen i R.

I historisk sammenheng ser man at grensen mot Sverige bosettes som ledd i et statlig program, som skjøt fart på 1820-tallet. Programmet var motivert blant annet av befolkningspress og nasjonsbygging.

Omtrent to hundre år bakover i tid kan faste bosetninger i R. og H-dalen dokumenteres. De fastboendes kultur i R. kommune er således av relativ kort varighet. Det korte tidspennet gjør det teoretisk mulig å fremskaffe en tilnærmet fullstendig historisk fremstilling av bofastkulturen i kommunen.

Fremlagte prosjekt vurderes som et innspill til en utvidet historieforståelse. Boken skal dekke et gårdsbruk fra nyrydding til nedlegging, perioden 1872 til 1959. Utenom boken 'R. kirke (1828-1978)' kjenner man ikke til at det er produsert verk om enkelte gårder i R. Et verk som det omsøkte, vil kunne betraktes som en 'case study', et eksempel på fordypning i ett gårdsbruks historie.

Prosjektet rommer en blanding av faglig nysgjerrighet og private motiv. I enkelte tilfeller kan slik sammenblanding gi uheldig resultat med historiefortegning og selektiv framstilling. Det stilles strenge krav til metodikk, og utvelgelse og presentasjon av stoff bør ideelt sett ettergås av nøytral tredjepart.

Rådmannens vedtak

Det gis et tilskudd på kr 4.000 til fremstilling av et eget bokverk om gården Vallervands historie. R. kommune forventer etter ferdig produksjon, som motytelse, å motta ti eksemplarer. Kommunen ønsker at det i bokverket innarbeides en metodedel med dokumentering av pålitelighet i fremstillingen (validitet og reliabilitet).

Begrunnelse

R. kommune ser verdien i historiske fremstillinger av tradisjonskulturene i området og ønsker å støtte opp om et kontinuerlig historisk arbeid.

Administrativt vedtak med hjemmel i delegasjonsreglement vedtatt av R. kommunestyre i sak 0059/03. I henhold til forvaltningslovens § 28 kan vedtaket påklages innen 3 uker etter mottatt varsel. Eventuell klage sendes ådmannen i R. kommune.

Med hilsen

Åge Utnes
Kultur- og museumsleder II

Vedlegg: Melding om rett til å klage på forvaltningsvedtak

Kopi: FSK, Økonomi

Fordelingskriterier ...

Røyrvik kommune :: Kultur- og museumsleder :: Åge Utnes :: 7. juli 2005