Gå rett til innholdet på siden, eller til utvidet navigasjon for nettstedet!

Åge No © 2000-2008Velg skriftstørrelse: [ S ][ vanlig ][ L ]( ? )
 
* Isbjørnen kan være leken det ene øyeblikket, og truende det neste

Obligatorisk oppgave i faget 213 Kulturpolitikk

Politisk og administrativ struktur på Svalbard, rammeverk for kulturlivet i Longyearbyen i 1980- og 90-årene.

Sammendrag/resymé

Longyearbyen befinner seg i et spenningsfelt mellom lokale, nasjonale og internasjonale interesser. Longyearbyen styres fra Oslo, og demokratisering er først kommet i gang de seneste år. Den logiske og historiske konsekvensen av demokratisering, utjevning og likhet, ser ut til å ta sin tid.

Den praktiske forvaltningen av Svalbard er i løpet av de siste to tiår omfordelt fra få til mange offentlige instanser. Grensene mellom fastlandets tre forvaltningsnivåer stat, fylke og kommune er noe uklare i Longyearbyen. Dette avviker ikke fra den sammenfiltringen av forvaltningsnivå som vi også finner nede etter 1970- og 80-tallets funksjonsfordelingsreformer. Også på Svalbard konkurrerer flere aktører om de samme ansvarsområdene.

Lokal administrasjon har i de senere år vært i kontinuerlig endring. Utviklingen er sammenfallende med den på fastlandet, men omleggingene har vært større. Det ser nå ut til at man i hovedtrekk har funnet en fleksibel og fremtidsrettet hovedorganisering. De eksisterende organisasjonsmodellene er lokale løsninger. De er dynamiske, kan utvides og tilpasses etter behov, og de åpner for at ressurser lett kan omprioriteres etter som nye utfordringer identifiseres.

Også kulturforvaltningen på Svalbard har de siste ti år gjennomgått en moderniseringsprosess. Tilsynelatende tilfeldige, men sosialt motiverte velferdstiltak er avløst av kulturpolitisk styring og funksjonell ansvarsfordeling. Samtidig er tidligere tiders romslige budsjetter avløst av nittitallets kniving om midlene.

Kulturbegrepet er vidt, og instrumentelle forhold preger den kulturelle satsningen. Lokalbefolkningen nyter godt av et relativt jevnt kulturelt tilbud med større markeringer innimellom. Konsekvensen blir en avstand mellom hverdag og fest, og et kulturliv preget av en stabil livsrytme.

Konklusjon:

Svalbard og Longyearbyens utvikling er på mange vis et ekko av fastlandet. Longyearbyens forvaltning er i en innkjøringsfase hvor lokal administrasjon etter hvert vil høste erfaring med å arbeide under vanlige demokratiske forhold.

Kommentar, juli 2004

Teksten over er gjengitt slik den ble formulert våren 1999, med en bitte liten rettelse. Resyméet er ganske så svulstig, men resten av teksten er ikke så ille. Interesserte kan laste ned oppgavebesvarelsen på 74 sider (234kb) – og vedleggene på 14 A4-sider (37kb), begge som pdf-dokumenter – ved å følge lenkene foran.

[ til toppen ]

www.aage.no © 2000-2008

* CV-logo (Byen er ikke langt unna, men selv liker jeg å bo på landet)

Ingen kommentar til illustrasjonen over: Kunne godt tenkt meg å jobbe der oppe igjen ...

Ta gjerne en titt på karakterene fra Kulturfag i Bø:

Karakterutskrift fra Høgskolen i Telemark, 1998-2003

[ til toppen ]

Her er du nå :: aage.no » no » cv » utdanning » oppgaver » 213 Kulturpolitikk :: resymé og konklusjon

Bokmålssidene er sist justert 28. september 2008  ©  Åge No : XHTML : Relaxed : CSS : 508 : WAI-A : Om tilgjengelighet! :: Blogg!
Til toppen av siden